Jeg blir så oppgitt!!
Jeg får videresendt posten min i sommer, og fikk i forrige uke melding fra Posten om at jeg måtte hente en rekommandert sending. Jeg var ikke på det stedet sendingen ble videresendt til, så fikk ikke dratt for å hente den før i dag.

Og hva skjer? Jo, faktisk akkurat det jeg antok ville skje, av den enkle grunn at dette har hendt meg, og andre, før.

Jeg tropper opp, med hentelapp i hånden. Damen i skranken gikk (etter et iherdig forsøk på å fjerne videresendingsadresselappen som videresendingskontoret hadde vært så smart å klistre rett oppå strekkoden med nummeret på forsendelsen) for å hente brevet, men kom tomhendt tilbake.

Nei, den ligger på mitt lokale postkontor i Trondheim. De har altså sendt notisen om den rekommanderte sending til min sommeradresse, men ikke det viktigste.

Er det mulig!!? Det er ikke første gangen det skjer meg. Jeg forventer at det ikke skal skje, ettersom jeg betaler hundrevis av kroner for å få videresendt posten til meg.

Tommelen ned for Posten Norge.

Reklamen som ofte surrer på radio for tiden, den med en mor (eller far) (det varierer, ettersom det er ulike historier) som blir oppringt fra en lege (eller bekjent, alt etter som), der legen spør om X født da og da er den oppringtes barn (Litt av en beskrivelse, sann...!)
Så sier personen som ringer at dette barnet er på sykehus til pumping (evt sovende på en benk i en park?) og om forelderen kan komme til stedet?

Den reklameserien er ekkel. Usj. Får vondt langt inn i hjerterota. "Og enda verre er det om det var du som kjøpte alkoholen til barnet", sier den formanende stemmen. Æsj ja, jeg skal holde enda sterkere fast ved min tanke om at mine sønner skal holdes hjemme på gutterommet til de er 30. He he.

Lurt, eller hur? ;-)

Nå er mastergraden min fullført og studiene over (for godt?). Jobben er sikret, boligen er kjøpt - og for å feire det hele har jeg gitt meg selv en gave: "Teach yourself ARABIC" heter det lille kurset, og jeg ser frem til å få innsikt i et språk jeg frem til nå ikke har skjønt et ord av. Eller, jalla jalla vet jeg hva betyr...

Så stay tuned, det kan hende jeg stikker innom for å briefe med arabisk-kunnskapene mine om litt :-)

:) Til min overraskelse ser jeg at jeg fremdeles står på listen over de mest aktive bloggerne på Nettblogg. Overrasket ble jeg ettersom jeg ikke har blogget så mye i det siste - mon tro hva som er kriteriene for å bli regnet som 'aktiv'? Er det antall besøkende på bloggen min (jeg vet det er enkelte som stadig venter (og frykter?) nye innlegg), eller er det antall blogginnlegg som er med på å gjøre meg "aktiv"?
Nei da, jeg klager ikke, er tvert i mot ganske fornøyd! :)

I løpet av vårvinteren har jeg vært så effektiv som aldri før - masteravhandlingen er levert, jobbintervjuene gjennomført og jobbtilbudet er på plass. Kan det bli bedre? Kanskje blir det tid til en rekke blogginnlegg også, mens man leter etter leilighet og venter på å flytte?

Ha en god 17.mai-feiring i morgen! (evt. 16.mai-feiring i natt).

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article635584.ece

Det er ikke bare sunt å trene. Når jeg jogger holder jeg meg godt unna skoger, elver og andre utrygge steder. Om man ikke støter på en alligator, kan man i stedet støte på en elg, eller kanskje en bjørn. Nei, takke meg til bygatene! Men der blir man jo nærmest kvalt av bileksos. Dog - det er kanskje hakket bedre å sluke forurenset luft, enn å bli sparket i hjel av en elg, spist av en alligator eller lemlestet av en bjørn.

Men gasses man halvt i hjel av eksos når man jogger for å holde seg i form så går man nok en tidligere død i møte, ---og unnlater man å trene, så går man nok også en tidligere død i møte.
Dette høres nesten ut som en tap-tap-situasjon?

Mens jeg venter på å få tid til å skrive et nytt innlegg... Enjoy:

HOW MANY GROUP POSTERS DOES IT TAKE TO CHANGE A LIGHT BULB?

1 to change the light bulb and to post that the light bulb has been changed

14 to share similar experiences of changing light bulbs and how the light bulb could have been changed differently

7 to caution about the dangers of changing light bulbs

27 to point out spelling/grammar errors in posts about changing light bulbs

53 to flame the spell checkers

41 to correct spelling/grammar flames

6 to argue over whether it's "lightbulb" or "light bulb" ...

another 6 to condemn those 6 as anal-retentive

2 industry professionals to inform the group that the proper term is "lamp"

15 know-it-alls who claim *they* were in the industry, and that "light bulb" is perfectly correct

156 to email the participant's ISPs complaining that they are in violation of their "acceptable use policy"

109 to post that this group is not about light bulbs and to please take this discussion to a lightbulb group

203 to demand that cross posting to hardware forum, off-topic forum, and lightbulb group about changing light bulbs be stopped

111 to defend the posting to this group saying that we all use light bulbs and therefore the posts *are* relevant to this group

306 to debate which method of changing light bulbs is superior, where to buy the best light bulbs, what brand of light bulbs work best for this technique and what brands are faulty

27 to post URL's where one can see examples of different light bulbs

14 to post that the URL's were posted incorrectly and then post the corrected URL's

3 to post about links they found from the URL's that are relevant to this group which makes light bulbs relevant to this group

33 to link all posts to date, quote them in their entirety including all headers and signatures, and add "Me too"

12 to post to the group that they will no longer post because they cannot handle the light bulb controversy

19 to quote the "Me too's" to say "Me three"

4 to suggest that posters request the light bulb FAQ

44 to ask what is a "FAQ"

4 to say "didn't we go through this already a short time ago?"

143 to say "do a Google search on light bulbs before posting questions about light bulbs"

1 forum lurker to respond to the original post 6 months from now and start it all over again....

Jeg prioriterer ikke å blogge så mye for tiden, men her er en liten oppfølger til donor-saken for en drøy måned siden, sakset herfra:

For 10 år siden sviktet engelske Hannah Clarks hjerte. Hun fikk et donorhjerte, mens det gamle hjertet ble koblet fra, men ikke fjernet. Da kroppen hennes den siste tiden begynte å støte fra seg donorhjertet, og legene bestemte seg for å fjerne det, gjorde de en spesiell oppdagelse. Hennes gamle hjerte, som hadde ligget uvirksomt i kroppen i 10 år, hadde reparert seg selv. Legene fjernet donorhjertet, og koblet det originale organet tilbake i kretsløpet.

Siden jeg tror på alt jeg leser, ble jeg passe imponert da jeg leste dette.

Sylvia Brustad vil ha donor-førerkort, skriver Nettavisen i dag. Et donor-førerkort vil si at førerkortene våre er merket med et donor-merke, slik at helsepersonell kan "reagere raskt å sikre for eksempel et hjerte som kan redde et annet menneskes liv."

Dette var det smarteste forslaget jeg har hørt fra den kanten på en stund. Ja til donor-førerkort, sier jeg. Førerkortet mitt roter jeg aldri bort. Men jeg har allerede rotet bort to donorkort. Og skulle jeg nå være så uforsiktig at jeg dør, så er det da en skam om de som sårt trenger organtransplantasjon må lide for at jeg har vært et surrehue og ikke tatt godt nok vare på donorkortet mitt.

Dagens oppfordring: Alle burde skaffe seg et donorkort, f.eks her, og la våre nærmeste få beskjed om at skulle noe skje med oss, så kan andre syke mennesker med hjelp av våre organer kanskje få forlenget sitt liv.

Nå er det snart 2 1/2 år siden jeg sluttet å røyke. I natt drømte jeg at jeg snek meg til å røyke noen sigaretter. Jeg husker at jeg ikke egentlig syntes de var så veldig gode de sigarettene, men at det var godt å røyke likevel. Det verste var følelsen av at jeg skuffet mange med å gjøre det jeg gjorde.

Det er rart hvor lett det var å slutte å røyke, og hvor vanskelig det er å glemme og komme over det.

Hvor mange år tar det før man slutter å drømme at man sprekker?

Gode gud, enkelte nyhetsartikler bør ikke jeg lese, - for eksempel denne. En svensk gutt er mistenkt for å ha blitt drept og så brent på bål av mor og stefar. Jeg antar det må ligge enda mer til grunn for mistanken, enn at gutten har forsvunnet, stefar er voldelig og de har hatt en to dager lang grillfest i bakgården hjemme. Hvis stefar er uskyldig mistenkt er det jo tragisk, men hvis sønnen virkelig er drept og kremert i hjemlige omgivelser, så...
Karikaturer, soldatmishandling, fugleinfluensa som langt fra er på bedringens vei, mishandling av utviklingshemmede barn, kidnapping og lemlesting i fredelige Trondheim, -og nå brutale drap på 10-åringer --- aaaargh!!!

Verden er helt mongo nå for tida!

(edit: Jeg tror imidlertid ikke verden var ikke-mongo før, jeg tror på ingen måte alt var mye bedre i gamle dager, og alt jeg karakteriserer som mongoheter anno 2006 fantes også i år 763 evt år 283 f.K. ) (Men jeg liker det likefullt like lite)

Nå har omsider Sellbekk beklaget trykkingen av Muhammed-tegningene. Det var på tide, synes jeg. Det er lov å vise respekt for andre, selv om man også ivaretar sin rett til ytringsfrihet.

Eller hur?

Dette gjør meg virkerlig grinete en fredagsettermiddag:

Det er ettermiddagsrush (så ille det kan bli i lille Trondheim...) og jeg stopper i et kryss for å svinge inn til venstre. Da må jeg vente på at den motgående trafikken skal ta slutt, så jeg kan krysse veien og ta inn til venstre. I rushtida er det gjerne ganske intenst i det motgående feltet, og lukene som gjør at jeg kan smette over veien lar vente på seg.

Vanligvis tar det ikke så lang tid før en barmhjertig sjel stopper og slipper en forbi. I dag sjedde det ikke. Når jeg er sulten og sliten og det i tillegg er fredag... da blir jeg irritert!! Jeg hater å stå og trøkke sånn i trafikken!

Og når det da omsider ser ut til å bli en luke som gjør at jeg kunne ha kjørt, så viser det seg at det kommer en fotgjenger som motgående trafikk må stoppe for, og en eller to biler stiller seg da selvfølgelig så idiotisk til at det er umulig for meg å kjøre likevel.

SUKK!

Det som gjør irritasjonen enda mer komplett, er at jeg alltid plasserer meg så langt til venstre som mulig, slik at bilene bak meg kan passere på høyre side (uten at jeg med det forhindrer trafikken på venstre side). I dag forsto tydeligvis ikke sjåføren bak meg hvordan det hele fungerer (hehe), så han ble stående rett bak meg mens jeg ventet på en luke, og dermed sperret han for alle bilene bak ham igjen, og siden det er rush, betyr det at køen bak meg kan bli ganske lang - og dermed hindre busser i å komme inn i busslommen (ikke så langt fra krysset) for å slippe av og på folk.
Og dette gjør jo naturligvis at jeg blir enda mer stresset, for selv om jeg i grunn har gjort det jeg kan for å ikke hindre flyt i trafikken, føler jeg et visst press for å komme meg videre og ikke gjøre køen enda verre. Så blir jeg mer stressa, og siden jeg alt er sliten og lei, blir jeg dermed mer sur.

Da kan enkelte bilister være glad de ikke kan høre hva jeg sier (ja, det er vel flere som kan være glade for at de slipper høre meg, egentlig. Mamma, for eksempel, hun vet vel ikke at jeg kan slike uttrykk engang).

Og for å plusse litt mer på listen, så gjør det meg oppi alt dette enda mer gæern når bilisten bak meg da brått oppdager at "hei, hun står jo faktisk sånn plassert at jeg kan kjøre forbi på høyresida", og da manøvrerer seg frem til høyre og børner i vei, og spruter litt grus på frontruta mi som en siste lille hilsen "Takk for at du sto så lenge i veien for meg, kvinnfolk!"

Men den snille bussjåføren som omsider stoppet og laget en luke for meg, han skal jeg jammen huske å ta med i aftenbønnen i kveld. Med sin barmhjertige handling forhindret han at jeg stormet ut av bilen og hoppet opp og ned som en galning i ren frustrasjon.

;-)

...når man som forsett for 2006 blant annet hadde å "prøve noe nytt og utfordrende" - og innen utgangen av januar allerede har oppfylt forsettet?

Skal man
a) sette seg ned, lene seg tilbake og tenke "ja her kan jeg sitte godt og ubekymret resten av året" ?

b) sette seg ned, lene seg tilbake, finne ut det blir for dumt, reise seg opp igjen og finne en helt ny utfordring?

c) sette seg ned, lene seg tilbake, finne ut det blir for dumt, reise seg opp igjen, og prøve nylig utprøvd utfordring enda en gang?

På fredag klatret jeg for første gang i mitt liv (hvis man ser bort fra klatring i trær som barn?) og det var en urovekkende frydefull opplevelse. Veldig skummelt, men veldig moro. Jeg hadde to flinke læremestere, og siden jeg antar jeg går for option c, kan de vel forvente seg en tlf i løpet av februar, der jeg foreslår en ny klatretur.

I dag tok Rafiq i Blogsoft kontakt med meg, og ordnet det slik at jeg omsider fikk premien jeg vant i fjor. Nå har premien kommet inn på konto, etter et knapt dusin henvendelser om saken. Det var jo akkurat i tide, det er tross alt bare noen veldig få dager til storbyen roper på meg;-)

Det var ganske effektivt å blogge om det lille problemet, med andre ord, og kanskje det blir en påminner for TV2Nettavisen om at det kan være en idè å ha en liste der man skriver opp ukens gjøremål, og så krysser av etterhvert som de har blitt gjort. (Dette kan for øvrig være et hjelpsomt og nødvendig verktøy for folk flest som har mye på gang...)

Men Rafiq og Nettavisen skal ha takk, og nå skal jeg snart shoppe dem bort med fryd og glede!

Hei Toron!

Takk som spør, og svaret er: Nei, jeg har ikke hørt fra Nettavisen ennå, ikke engang en bekreftelse på at klagen er registrert.
Jeg er i grunn litt nysgjerrig på om Anita, som også vant, har fått sin premie. Hvis ikke, er de jo dobbelt useriøse!

Er det flere enn meg som mener det var på sin plass med en klage?!

Sylvia

I dag har jeg sendt mail til Nettavisen. Den er som følger:

Hei!

I uke 43-44 i fjor presenterte dere en konkurranse der dere skulle kåre den beste bloggen i deres nettavis. 1000 kr skulle vinneren få, utbasunerte dere. Dere hadde allerede plukket ut aktuelle kandidater, og presenterte disse. 3.november presenterte dere vinneren. Jeg var en av dem.. http://pub.tv2.no/nettavisen/it/article486050.ece

Jeg har ventet i spenning. Til alt hell har jeg ikke holdt pusten mens jeg ventet, for snart 2 ½ mnd har gått, og jeg har ikke sett noen premie.

Dette er for dårlig. Hva er poenget med å skryte på seg konkurranser og presentere vinnere, når alt viser seg å være en bløff?

Det vil si, jeg skjønner jo at årsaken er at dere får litt mer blest og oppmerksomhet av slike oppslag, men for meg fremstår dere som en svært useriøs avis med dette.

Jeg kan ikke fri meg fra å undre meg over om dere ofte presenterer saker som bare er bløff?

Mvh,

Man leser i blant om vold i skolen og elever som går amok i klasserom eller skolegård. I dag hørte vi om han som ble stukket i begge armene med en knust flaske. For hver gang jeg hører om slike episoder lurer jeg på om jeg bør bli stadig litt mer skeptisk; hva er det for et yrke jeg har valgt meg? Det må da være tryggere å jobbe som f.eks. sekretær eller revisor, enn å være lærer?
I bunn og grunn er det vel ikke bare tradisjonelt 'utrygge' yrker som politi og brannmenn som medfører risiko i en eller annen grad. Ansatte i bank og butikk, og drosjesjåfører, f.eks. Ja, i grunn er det ganske mange som utsettes for utrygge situasjoner i større eller mindre grad. Til og med bussjåfører (de er som kjent "menn med godt humør") kan utsettes for så grell vold at de invalidiseres for alltid.

Da jeg så TV2-nyhetene idag, da de viste innslaget fra Van i Tyrkia, der de tre søsknene døde av fugleinfluensa, slo deg meg at nå er jammen fugleinfluensaen kommet bra nærme oss (alt er relativt, ikke sant?). Er det på tide å bli så bekymret at en skyr enhver fugl i trærne utfor stuevinduet som pesten (nærmest bokstavelig talt)?

Og da reporteren dukket opp i nyhetsinnslaget slo det meg at han og kollegene, samt f.eks. krigsreportere og hjelpearbeidere i katastrofeområder, er over gjennomsnittet modige, og i alle fall en hel haug mer sterke i troen enn jeg er ;-)

Jeg har nok valgt meg et ganske safe yrke tross alt :-)

En forfatters privilegium må være at han kan være svært delaktig i skaping av nyord i større grad enn andre. Når jeg blir stor skal jeg lage et ord jeg sårt trenger stadig vekk.
Jeg leter etter et ord synonymt med ordet "misunnelig", men finner det ikke. Dvs, jeg vil ha et positivt ladet ord. Når man er misunnelig, så unner man jo egentlig ikke den andre den goden vedkommende har. Når jeg (og mange andre) sier "å, jeg misunner deg det!", så betyr det svært sjelden: "jeg syns ikke du fortjener det du har nå, men det fortjener derimot jeg".
Jeg leter etter ordet som betyr "så fint at du har fått til det du har fått til, det fortjener du, skulle ønske jeg også hadde det du har oppnådd".

Når jeg blir stor skal jeg bli forfatter og lage det ordet.